En sokratisk dialog

(Dette bygger på en diskusjon med en meget intelligent venn av meg, som var indoktrinert i liberale ideèr og ikke hadde tid til å tenke over dem. Sokrates står i min og to kamerater sin plass, og den idealiserte Bret står for min venn og fire andre)

Bret: God dag, Sokrates. Jeg har blitt fortalt at du synes demokrati er dumt, og at aristokrati er bra.

Sokrates: Så du mener at demokrati er best — kan du fortelle meg hvorfor?

Bret: Individet er viktigst, og demokratiet lar individet utrykke seg og ha makt mot samfunn som kan bote dem skade, gjennom representasjon. Det er individets frihet, og er det høyeste målet for avanserte samfunn.

Sokrates: Det høres greit nok ut, men forklar meg: hvis et individ utviklet et virus som vil utslette hele menneskeheten, ville du stoppet ham?

Bret: Selvsagt, fordi han ville krenket sine medmenneskers rettigheter.

Sokrates: Selv om han har en rett til å være fri og utrykke seg fritt?

Bret: Hans selvutrykkelse ville gjort det umulig for andre å gjøre det samme. Han må stanses med hensyn til det almene gode.

Sokrates: Så, hvis individet gjør noe som er ødeleggende for almenheten, så må det stoppes?

Bret: Selvsagt, hvis det krenker friheten til almenheten.

Sokrates: Hva hvis et individ brukte sin frihet til å skape en politisk stat som begrenset almenhetens frihet?

Bret: Også han må stoppes.

Sokrates: Så, hvis et individ bruker friheten sin til å krenke den kollektive friheten, så må han stoppes. Hva hvis mer enn ett individ gjorde dette?

Sokrates: Da må de også stoppes.

Sokrates: Hva hvis disse individene ikke visste at deres stemme kom til å krenke almenhetens frihet?

Bret: De må uansett stoppes.

Sokrates: Hva hvis de utgjør et flertall?

Bret: De må stoppes for å bevare demokratiet.

Sokrates: Og da må det en til for å stoppe dem?

Bret: Ja, en vis leder.

Sokrates: Hvordan er det ulikt fra en konge?

Bret: Vel, folk har frihet.

Sokrates: Men bare til å velge det som allerede er valgt, altså demokrati?

Bret: Alt annet krenker friheten til andre.

Sokrates: Og for å unngå denne skjebnen trenger de — en konge?

Bret: Nei, en valgt leder.

Sokrates: Men hvis de ikke vet om stemmen deres kan føre til mindre frihet, hvordan kan de velge de riktige lederene?

Bret: Hvis ikke, mister de friheten sin.

Sokrates: Men en konge vil alltid gi dem denne friheten?

Bret: Untatt friheten til å velge sin egen leder!

Sokrates: Men vi har allerede fastslått at de ikke kan vite om de velger en leder som ivaretar friheten, og, at hvis de velger feil — så må de stoppes. Sådan, har de egentlig rett til å velge sin egen leder?

Bret: Vel, det er frihet innenfor visse rammer.

Sokrates: Det virker som en konge tilbyr den samme friheten, og fjerner risikoen for at folket gjør valg de ikke forstår. For eksempel hvis de stemmer på noe som ikke kan endres på, og som vil begrense den kollektive friheten 500 år frem i tid?

Bret: Dette må motvirkes gjennom utdanning, eller noe i den duren.

Sokrates: Hva hvis utdanning ikke fungerte — og saken var så kompleks at gjennomsnittsmennesket ikke forsto den?

Bret: Da må de stoppes.

Sokrates: Så, hvis noen stemmer for noe som i fjern fremtid vil begrense den kollektive friheten, skal stemmeretten deres inndras?

Bret: Ja.

Sokrates: Demokratiet må begrense den kollektive friheten for å overleve. Er du enig?

Bret: Selvsagt.

Sokrates: Og stemmer som begrenser den kollektive friheten må stoppes?

Bret: Ja.

Sokrates: Vil det også si... å stemme for demokrati?

(Demokrati er et paradoks: folk som stemmer om ting de ikke forstår, for å oppnå paradoksale mål som friheten til å ufrihet. Det fungerer ikke, untatt som en folkekurator, som tror de er "frie"; og i ly av dette ignorerer det kommersielle maskineriet)

(17. mai, 2007)

Our gratitude to Kvasir for this translation.