Home

Vild-dyr

Du er reflekterende; du lever for dyret innen deg. Med en gang søker du en eller annen form for ly, fordi du vet at stammen gikk ifra hverandre for lenge siden — og du mistenker at deres "utvikling" ikke er veien framover, men istedenfor veien til fordervelse.

Kun tiden er sannhetens mester.

Du nyter din blodtørst. Når tiden er inne for å kjempe, som kreves, burde du nyte det som enhver annen, i glørene til sjelen våknet i anskuelsen av en mulighet for erobring! Din frykt for døden er bortgjemt. Du vet at hvis det er du som blir spist, som død, med tørre øyne som ser rundt om seg og intetsteds, så betyr det intet. Du har allerede gått videre. Slik er kunnskapen om den dødsløse evigheten i vild-dyrets sinn.

Å kreve din egen plass er et ritual, og ett som du setter i høy betraktning; du trenger ditt område for deg selv, som du kan kontrollere — i tilfelle noe går galt, er det ditt alene arvesverk. Du vil ikke plages av andre. Noen ganger bryter du denne regelen, og inviterer en venn eller en eventuell make. Men denne regelbrytningen er deilig, et slags forbud som blir gjort fornuftig i brytningen; det er bra fordi jeg gjør det. Det absolutte styret har ingen plass her, fordi jeg selv styrer.

Alle vennene dine har noe du vil ha, men som du ikke kunne ta. Du studerer, og i god natur — sloss du med dem. Det som ikke dreper meg . . .

Din mor, efter ditt skjønn, satte fyr i sjelen til alle byens menn; hun var vakker. Du liker ikke å tenke at hun var en tøs, riktignok.

Du liker å tro at faren din tjente seg opp til henne, og at en gang i fjern fortid — så stillte han opp for henne og vant hennes kjærlighet.

Du stoler ikke på noe som bruker dress, fordi, gjennom å la seg dominere, har det har blitt til et tamt dyr. Du vet av erfaring at tamme dyr er de første som gjør opprør, og de sloss alltid skittent (fordi de aldri blir fornøyd). Men du har ikke noe problem med dette, og du kan også sloss skittent. Gud bedre, til forskjell fra disse halv-viljede dyrene, er du villig til å gå for halsen!

Du gir faen i alt snakk om hva som "bør" være, og finner flukt i handlinger som gjør noe om til det som er i ditt sinn.

Musikk og kunst med en bolt av energi, av maskulinitet og påståelighet, er grunnleggende for deg. De vilde skoger er en latterliggjøring av de fattigslige pasifiseringer i folkerocken og grunge.

Din egen stamme er din familie; du lever i og med dem, eftersom du stoler på at de vil høre på deg. Du liker dette nettverket, fordi det betyr at de som har viljen din i seg, og dermed at din vilje — vil gro.

Du kan ikke forestille deg hva en prest skulle gjort for deg, fordi mer enn bøker, så ledes du av ditt intellekt — som kan bli skarpt som et sverd.

Når jaktingen pågår, vil du ødelegge uten eftertanke — drepe unge og gamle tilsammen for fullbyrdelsen av ditt oppdrag. Og du vil nyte fullbyrdelsen, siden du vet at også skogen glemmer de døde.

Efter din død, forventer du å ikke legge igjen noen spor, eller å ha betydd noe, untatt for deg selv. Du liker at det er slik. Du er både din verden, og en skjult dør til et større rike, en plass som du nyter å utforske.

Du er et vild-dyr, og samfunnet vil se deg blø.

July 15, 2005

Our gratitude to Kvasir for this translation.


Slashdot This! Bookmark on Windows Live! Bookmark on Newsvine! Bookmark on Reddit! Bookmark on Magnolia! Bookmark on Facebook!

Copyright © 1988-2010 mock Him productions